I posthylla mi på jobb lå det i går en liten bok til meg på mandag. Det var På vegne av venner skrevet av Kristopher Schau. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til det hele, men da jeg begynte å lese boken i lunsjpausen må jeg innrømme at all skepsis forsvant. Etter de første sidene var jeg fasinert. Kanskje en rar måte å beskrive en bok på, men siden inntrykket jeg hadde av Kristopher Schau fra før gjennom uliker medier ikke har vært positiv for min del, må jeg innrømme at mannen fasinere meg.
Måten han skriver på får meg til å ville lese mer. Hans nysgjerrighet over temaet kommunale begravelser er vel på en måte litt bisarr, men jeg kommer vel ikke utenom å innrømme at jeg leser over dødsannonsene i Aftenposten jeg og. Han skriver veldig godt og du føler med han når han går i sin første begravelse og et er ingen der foruten han, presten, organisten og agenten for begravelsebyrået. Man sitter med en klump i halsen som bare vokser seg større jo mer man leser. Jeg ble litt satt ut av at det faktisk er mennesker som begraves uten at det er noen som deltar i begravelsen. Måten Kristopher beskriver opplevelsene er den samme man sitter med som leser. Noe som i mine øyne betyr at dette virkelig er en bok verdt å lese.
Anbefalles virkelig!!

På vegne av venner, Kristopher Schau [Forlaget Oktober 2009
![8275472865[1] 8275472865[1]](http://georginer.files.wordpress.com/2009/11/82754728651.jpg?w=98&h=150)


